05 Lunsjkonsert

Harald Sæverud: I dag kjent for Rondo Amoroso og Kjempeviseslåtten, men skaper av et vell av forunderlig og høyst original musikk. «Det er så meget sten i Deres musikk» uttalte hans komposisjonslærer i Berlin. For den naturelskende Sæverud var dette det største komplimentet han kunne få.  Slik er også Fuglefløytvariasjonene: Som å sette tennene i et lekkert kakestykke, for så å finne ut at Sæverud innerst inne har plantet en liten neve grus.

Den store danske komponisten Niels Wilhelm Gade tvang Grieg til å komponere en symfoni da den utskremte nordmann kun var 21 år. Arbeidet gikk glatt og både Grieg og Gade var fornøyd. Men så hørte Grieg kollegaen Johan Svendsen dirigere sin første symfoni. Fylt av komplekser gikk Grieg hjem og skrev med dirrende skrift på symfoniens forside: «Må aldrig opføres»!

Dg dette ønsket ble respektert frem til 1980, da symfonien havnet på avveie i Moskva. Men så misfornøyd kan ikke Grieg ha vært, for de to mellomsatsene ga han ut for firhendig klaver, med undertittelen To symfoniske stykker. Og særlig den hurtige satsen med sitt sprudlende, urnorske preg er en virkelig perle.

Gabriel Fauré er kanskje den mest generøse av alle franske komponister; det er ingen ende på alle de vakre temaene han serverer oss. Hans første pianokvartett er på alle måter et perfekt kammermusikkverk, med en dramatisk, bredt anlagt åpningssats etterfulgt av en humoristisk scherzo for å roe gemyttene. Og for dem er glad i alt som er fransk, lilla og drømmende, er tredjesatsen alt man kan be om.