Festivalens historie
Festivalens visjon er å være en av Europas ledende kammermusikkfestivaler for utøvere og publikum. Den jevnt høye kunstneriske kvaliteten er bærebjelken i festivalen. Vi skal styrke kunstartens egenverdi gjennom videreføring, kvalitetsheving og nyskaping. Truls Mørk ville gjøre festivalen til en oase for travle musikere og dette har den nå sannelig vært i over 30 år! Her bor de sammen en hel augustuke, og danner en storfamilie hvor de arbeider, spiser – og leker – sammen. Deres glede over det inspirerende fellesskapetstråler utover konsertgjengerne og de flotte frivillige. Deltakerne anerkjenner festivalen som én av verdens fineste festivaler innen kammermusikken. Festivalen ble etablert i 1991 av cellisten Truls Mørk og oboisten Gregor Zubicky.
Den fikk raskt ord på seg for å være en av Europas beste kammermusikkfestivaler der artister møttes for å spille sammen i ulike konstellasjoner over en hel uke. Siden har festivalen blitt ledet av Grieg Trio og Martin Fröst, Ihle Hadland tok over den kunstneriske ledelsen i 2016. Den anerkjente cellisten Andreas Brantelid ble med fra 2019 sammen med Ihle Hadland i den kunstneriske ledelsen.
LYTTERNE HAR LÆRT
Mange av de store komponistene har skapt noen av sine aller fremste verk i kammerformat. Gjennom årene har publikum i Stavanger lært å verdsette dette rike repertoaret, slik det kan gripe når det blir fremført av dyktige musikere. Festivalen har fordypet kjennskapen til klassiske perler, åpnet for møter med mindre kjent stoff, og i tillegg fremmet en kultur hvor samtidsmusikken har sin naturlige plass. Resultatet er et publikum som vet å sette pris på de store øyeblikk. Utvekslingen går begge veier, når musikerne føler suget fra salen. Hvert år deltar minst 20-30 musikere. Truls Mørk hentet inn flest solister, og skapte stadig skiftende grupper. Grieg Trio har flere ensembler, men fortsetter også tradisjonen med å sette sammen nye grupper. I kontrast til det finslepne preget i ensemblenes tolkninger, kan slike grupper skape en sterk følelse av det spontane, det enestående akkurat her-og-nå.
”LYSENDE FREMTID” SA LUTOSLAWSKI
Allerede Witold Lutoslawski, som deltok på den nystartede festivalen i 1991, spådde Stavanger Kammermusikkfestival en lysende fremtid. Etter ham fulgte festivalkomponister som Edison Denisov, Isang Yun, George Crumb, Henri Dutilleux, Krzysztof Penderecki ogMagnus Lindberg. Slik fikk publikum oppleve sentrale komponister på nært hold, og hørte deres verk tolket av lysende artister. Gjennom årene harfestivalen blitt besøkt avpianistene Martha Argerich, Jean-Jacques Thibaudet, Boris Berezovsky, Lars Vogt, Stephen Kovacevich, Kathryn Stott, Yefim Bronfman; fiolinistene Sergei Stadler, Leila Josefowicz, Leonidas Kavakos, Renaud Capuçon; sangerne Stephan Genz og Dietrich Henschel; fløytisten Patrick Gallois; klarinettisten Michael Collins – de fleste mer enn én gang. Av musikere fra verdens bratsj-elitefinnes etter tur: Yuri Bashmet, Tabea Zimmermann, Nobuko Imai, Kim Kashkashian. Disse har spilt sammen med unge talenter, for eksempelfiolinisten Priya Mitchell og pianistene Alexander Melnikov og Mihaela Ursuleasa. Hvert år deltar også minst én strykekvartett, og her spenner utvalget fra det friske og unge til veteranene Borodin Kvartett– som også kom igjen, året etter. ”Av alle steder vi har vært, er dette ett av de mest fortryllende” erklærte den russiskeveterankvartetten. ”Natur, miljø, nærhet til vann, båttur – alt er en stor opplevelse.” Artistene kommer for fellesskapet, og arbeider intenst i en hel uke for lavere honorarer enn mange ellers får for én enkelt konsert. “Festivalen er full av sjarm, vi møter så mange musikalske personligheter, og kammermusikk-repertoaret er enormt” sa Kovacevich. “Kammermusikk er en snarvei til å bli kjent. Du spiller uten make-up, har ingenting å skjule deg bak, er mye mer åpen – og sårbar” sa Argerich
ÅPNER FOR UNGE TALENTER
Stavanger Kammermusikkfestival tar selvfølgelig gjerne imot artister som har lyst til å komme igjen, men legger også vekt på å hente inn navn som er nye i Norge, og inkluderer alltid noen av de fremste unge norske utøverne. For flere av disse er festivalen blitt springbrettet til nytt samarbeid og internasjonale oppdrag.
ENESTÅENDE RAMMER | EN STRYKEKVARTETT PÅ PREIKESTOLEN
Et viktig moment da Truls Mørk valgte Stavanger, var rammene byen og dens omland bød festivalen. Domkirken, den romansk-gotiske katedralen fra høymiddelalderen, har plass til 700 mennesker, men er samtidig intim og sjarmerende. Senkonsertene i kirkerommet har blitt et begrep for både artister og publikum. Utenfor Stavanger ligger Utstein Kloster, der klosterkirken har en akustikk skapt for middelaldermunkenes sang,til begeistring for dagens artister og publikum. I Bjergsted ligger byens konserthus som danner en romslig ramme for en større konsert under festivalen. Et rutinert korps av frivillige kammertjenere holder alle hjul velsmurt, og reagerer raskt og effektivt på ønsker og behov, med det ene formål for øyet: at musikerne skal være i stand til å hente ut det fulle spekter av hva musikken kan formidle.