Med sine tre myter skapte polske Karol Szymanowski noe av den mest fargerike musikken på tidlig 1900-tall. Vi skal til Hellas, og starter og den vakre nymfen Arethusa, som for å unnslippe sin plagsomme beiler Alfeios, lar seg forvandle til en undersjøisk strøm. Hun driver over havet fra Hellas til Italia og øyen Ortigia ved Siracusa på Sicilia. Her gjenoppstår hun som en vakker kilde. Men Alfeios følger etter, og blander sitt vann med hennes. Og slik kan man se dem den dag i dag, som en vakker ferskvannskilde ved Middelhavets kyst.

Myten om Narkissos er kjent for mange. Den unge jegeren drives til hovmod av sitt vakre utseende, støter fra seg alle som forsøker å komme ham nær. Som straff forhekses han av gudinnen Nemesis til evig forelskelse i seg selv. En dag får Narkissos øye på sitt eget speilbilde i et skogstjern. Men idet han forsøker å kysse speilbildet, forsvinner det. Han får selv kjenne den uoppnåelige kjærligheten, og går til grunne ved tjernets bredd.

I det siste stykket møter vi dryadene, skogsnymfene. Innledningsvis hører vi dem i hemmelighetsfulle bevegelser mellom trærne, før de bryter ut i dans. Skogsguden Pan, halvt menneske og halvt bukk, dukker opp og spiller på sin fløyte. Forskrekket bryter dryadene ut i en villere dans, før Pan forsvinner og stillheten atter senker seg.

Arthur Foote tilhørte en gruppe amerikanske komponister som ønsket å skape en ny tradisjon der europeisk håndverk møtte amerikansk stil. Og få steder er dette mer vellykket enn i intermezzo-satsen fra hans pianokvintett i a-moll. Dette er som en scene fra en Steinbeck-roman, hvor en menneskekaravane beveger seg fra det støvete innlands-Amerika mot havet og (hvem vet!) lykken i vest.