01 Åpningskonsert

Pohádka betyr eventyr på tsjekkisk, og hos Leos Janacek møter vi Tsar Berendej, en hersker med skjegg til knærne. Berendej er lykkelig gift, men bærer på en stor sorg: Gud har ikke skjenket ham barn.

Berendej legger av gårde for å inspisere sitt rike. På veien hjem stopper han ved en brønn for å slukke tørsten, men opp av brønnen stiger den onde Kastsjej som griper ham i skjegget og sier: 'For at du skal slippe unna, må du gi meg din sønn.' 'For en dumrian', tenker Berendej, 'jeg har jo ingen sønn!' Etter ni måneder på veien vender han hjem, og mon tro hva hans kone har brukt denne tiden til … Kastsjej har også fått ferten i nyhetene, og kommer etter Berendej og hans familie. De tar opp kampen mot Kastsjej, og eventyret og festivalen kan begynne. 

Akkompagnert av masker, lett mikrofonforsterkning og rikelig med blått lys maner George Crumb en praktfull undervannsverden i “Vox Balaneae”, som nettopp betyr “Hvalens stemme”. I tyve minutter, fordelt på åtte korte satser, tas vi med på en undersjøisk ferd i en åpenbaring av lyder og klangfantasier, i dette avantgardistiske høydepunktet fra 1971.

Niels Viggo Bentzon var selvlært som komponist og var kolossalt produktiv, nærmere 700 verker kom fra hans hånd. Det mest spilte er forøvrig lydsignalet til danskenes DSB, som består av nettopp tonene D-Ess-B og varer tre sekunder, en oppgave han fikk en ublu pengesum for. Mosaique Musicale er nettopp musikalsk mosaikk, litt middelaldertoner, litt wienerklassisme, litt impresjonisme, alt i ekte musikantisk ånd. 

Brahms’ andre strykesekstett er som en av disse bøkene man aldri ønsker skal ta slutt, eller en film man vil se om igjen tyve ganger. Åpningen starter lavmælt, før den langsomt strekker seg mot lyset – og blir der. Den korte scherzosatsen er som en ungarsk høstmorgen, disig og lengtende tilbake til sommeren. Den snirklete tredjesatsen reiser igjen fra mørke til lys, med mange omveier. Mens finalen atter vender tilbake til folkemusikkens ubekymrede spillemenn, primitivt og subtilt på samme tid.