02 Lunsjkonsert

Mye er sagt om Mozarts pengeproblemer de siste årene av hans liv. Da han døde etterlot han seg en garderobe med 27 frakker i sjatteringer av rødt, to biljardbord og en husholdning med kokke, tjenestepike og barnepasser. Så fryktelig ille kan det med andre ord ikke ha stått til. Mer sannsynlig er at Mozart hadde et voldsomt forbruk de første jubelårene i Wien, og ikke klarte å tilpasse seg en lavere inntekt. Og det var særlig én mann Mozart benyttet som et menneskelig kredittkort: Hans frimurervenn Michael Puchberg. Puchberg må ha vært av godt hjerte, for han fortsatte å låne Mozart penger selv om han sjelden fikk dem igjen.

Det kan ha vært både av kynisme og takknemlighet at Mozart tilegnet Puchberg sitt Divertimento i Ess-dur for stryketrio. Et divertimento var tradisjonelt et temmelig lettbent stykke musikk, ofte ment å spilles utendørs. Men i dette tilfellet snakker vi om noe av det mest sublime Mozart skrev av kammermusikk. Ja, divertimentoet har sine lettbente episoder, særlig de to menuettsatsene. Men dette kan så vel være for å kjøle oss litt ned etter de to åpningssatsene og variasjonssatsen. Rikdommen i klangfarger og linjespillet Mozart får ut av bare tre instrumenter er enestående.

Dette var nybrottsarbeid, genren stryketrio var uprøvd, og på første og eneste forsøk skrev Mozart den kanskje flotteste av dem alle.

Vi begynner konserten på to steder vi aldri før har besøkt under festivalen: Tyrkia og Syria, med stykker av nålevende komponister, Fazil Say og Kinan Azmeh, som begge også er utøvende musikere på høyeste nivå på henholdsvis piano og klarinett. Her hører vi folkemusikk i tagningen som kler den aller best: Tidløs og moderne på samme tid.