13. Kveldskonsert

Nesten hele sitt voksne liv arbeidet Antonio Vivaldi ved Venezias berømte Ospedale della Pietà, eller Barmhjertighetens sykehus. I flere hundre år var institusjonen kjent som barnehjem, klosterskole og musikkakademi. Guttene fikk opplæring i praktiske yrker, mens de dyktigste jentene fikk musikkutdannelse, med Vivaldi som lærer og huskomponist. Vivaldi måtte ordineres til prest for å få stillingen, men etter et års tid fikk han fritak fra religiøse plikter grunnet en beleilig lungesykdom som ikke så ut til å plage ham andre steder enn ved alteret.

De talentfulle pikene sto i kø for å få ny musikk, og Vivaldi komponerte en ellevill mengde verker i løpet av disse årene. Vivaldi sa selv om sin produktivitet at han kunne komponere raskere enn kopistene kunne skrive av notene. I tillegg til verker for tradisjonelle instrumenter finner vi konserter for mandolin, lutt, piccolofløyte og skalmeie. Fiolinen var Vivaldis eget instrument, og blant de rundt 230 fiolinkonsertene han komponerte var nok mange tenkt til eget bruk. Disse inkluderer ganske sikkert det som i dag er kjent som De fire årstider, de fire første i en samling på tolv konserter han fikk gitt ut i Amsterdam i 1725. Musikk på denne tiden var som oftest bruk og kast. At Vivaldi fikk gitt dem ut, må tyde på at han var svært fornøyd.

De fire årstider er også et av de første eksemplene på programmusikk, hvor musikken følger, eller i det minste lar seg inspirere av, en konkret handling. Til årstidene hører fire sonetter, antakelig ført i pennen av Vivaldi selv. Diktene ble ført inn i partituret, slik at man hele tiden kan følge hva Vivaldi ønsket å avtegne musikalsk.

Og i kveld: Med hardingfele, med norsk folkemusikk og annen barokkmusikk smakfullt innvevd.